Novellen

Rebell brummet lavt, de smaragdgrønne øynene hans skinte i måneskinnet.
Vi var alene, mitt i prærien, bare meg og Rebell!
Rebell var redd, akkurat som meg.
Hvis de fant oss var det ute for Rebell, og jeg får vel aldri ri igjen!
Jeg bestemte meg for å gå videre og Rebell fulgte etter meg, han pleide aldri å være så rolig, men han forsto at jeg bare prøvde og redde han.
Det er ingen som forstår meg sånn som Rebell, og jeg vil ikke miste han!
Jeg vil at han skal kunne løpe fritt rundt med flokken sin.
Fri, i prærien!
Rebell skvatt til siden!
Og det var da jeg så det.

Jeg så rett inn i noen røde øyne.
Det var en puma!
Rebell steilet og prøvde og jage den bort.
Den hoppet på ham og ga han et stort dypt kutt.
Jeg løp så fort jeg kunne, men jeg ville ikke løpe fra Rebell.
Han lå på bakken, halsen hans var helt rød og blod rant ned på sanden.
Pumaen stirret på meg!
plutselig bare løp den bort, etter hvert kunne jeg ikke se den mer og jeg løp til Rebell.
Han var halv død. han hadde mistet for mye blod.
"ikke dra fra meg Rebell" gråt jeg
Hva skal jeg gjøre? Jeg kunne ikke bare la han dø!
Jeg måtte gjøre noe fort.