Jeg gikk rolig inn i stallen, jeg hørte et vrinsk fra en boks som det aldri har stått en hest i. Jeg gikk bort til boksen, og så en pen friserhest som sto og spiste. Bestevennen min kom bort til meg og sa "Synes du den er pen"? Jeg sa "Pen den er nydelig! vet du hvem det er sin"? "Nei, men ridelæreren sa at den skulle bli solgt til slakteriet"! Jeg sa "Hæ stakkar"! "Ja". Jeg bare snudde ryggen bort fra bestevennen min, og gikk... Jeg fikk en vond følelse i magen. Jeg gikk bort til Nyx som er fôrhesten min og sa "Hei vennen, har det gått bra"? Jeg gikk og hentet pussekassa hans og utstyret. Da jeg kom tok jeg fra stivbørsten og begynte og børste, mens jeg å tenke på den pene friseren. Jeg holdt på å gråte men kunne ikke det, fordi Catrine er i stallen og hun er en sladrehank. Jeg gredde manen til Nyx grundig og lagde 4 lange fletter, med rosa strikke nederst og noen blomster i flettene. Jeg gikk tilbake med pussekassa. På veien tilbake stoppet jeg, å tenke. Jeg gikk tilfeldigvis forbi boksen til den pene friseren og ga han noen av gulrøttene til Nyx. Så gikk jeg til Nyx og ga resten til han. Nå hadde jeg salt på og var på vei ut, da vennen min kom løpene og sa, "de kommer og henter friseren over i mora, hva skal vi gjøre"?
Jeg svarte "vent jeg kommer tilbake med en plan" Jeg gikk ut og steg på Nyx og ba han forsiktig skritte frem, mens jeg smattet litt. Da vi hadde kommet et stykke stanset jeg Nyx, og tenkte på friseren. Etter litt smattet jeg på han så han begynte og skritte, så smattet jeg enda mere så han begynte og trave. Plutselig hørte jeg en lyd bak meg! Det var vennen min som tok meg igjen. Jeg sa "hva gjør du her"? "Tenkte du ville ha selskap". "Takk" Jeg og vennen min ble helt stille i noen få sekunder. Jeg tenkte hvert fall på en plan, og var ikke sikker på hva Sofie (bestevennen min) tenkte. Jeg sa etter noen minutter "kanskje vi burde komme oss av gåre så ikke hestene stivner". "Ja du har rett kom igjen”. Når vi var gjennom skogen kom vi til et jorde. Vi bestemte oss for å ta første man over jorde. Jeg ropte "Klar ferdig gå"! Så føk begge hestene fremover. Det suste i magen, mens vinden blåste i manen til Nyx og Storlig (Sofie sin hest).
Plutselig stoppet jeg Nyx og brå snudde tilbake. Sofie ropte "Hva gjør du"? "Jeg må hjem og redde friseren vel"! Jeg smatta på Nyx så det gikk fortere. Nå var snart fremme til gården. Jeg så den pene friseren galopperer ute på paddocken. Da jeg kom stoppet jeg Nyx utenfor, paddocken der friseren stod. Friseren kom fort bort til meg og la hode på skulderen min, mens Nyx bare spiste gress. Jeg visket friseren i øre "Må bare orden Nyx kommer snar". Så leide jeg Nyx inn i stall satt han på stallgangen og salte av. Jeg hentet to børster en til manen og en til kroppen og striglet han kjapt. Jeg satte Nyx inn i boksen og møkket fort. Jeg ga Nyx høy og vann, så løp jeg ut til paddocken. Der stod friseren, jeg viste ikke navnet på friseren så ropte bare “friser”. Friseren kom bort til meg, og det så ut som om den så meg i øynene ja, jeg fikk i ihvertfall en rar magefølelse og en litt skummel og vond en også. Jeg gikk inn i paddocken og hadde tenkt til å stryke friseren på mulen, da Sofie ropte “Der er du har lett etter deg”. Jeg svarte “Ja, her er jeg” Sofie gikk av Storlig og gikk inn i stallen og salte av og striglet, Storlig grundig, hun møkker, ga høy, ga vann og en gulrot. Jeg stod ute og klappet friseren, av en eller annen grunn begynte jeg og flette den lange sorte bølgete manen, og luktet på Håre. Jeg sa rolig for meg selv “Hvorfor skal du dø? Du er jo så snill” Nå kom ridelæreren bort uten at jeg visste det, ridelæreren så forskrekka på meg, ingen hadde klart å klappe den hesten! Jeg gikk ut av paddocken og inn i stallen, der Sofie og ridelæreren prata sammen. Jeg trur jeg hørte at de sa “Ja, kanskje hun kan få den i bursdagsgave, hun er jo så glad i den” Jeg skjønte ikke helt det dere, og bare gikk forbi og inn på salrommet og hentet salen til Nyx og fant frem pusseutstyr siden jeg skulle pusse utstyret. Da kl ble 20.00 ringte mamma og så nå må du komme hjem. Jeg tenkte inni meg nok en dag utført. Jeg sa til Sofie at jeg drar nå og hun sa “vent litt, så går jeg sammen med deg hjem”. “Ok, men hver kjapp” Sa jeg.
Når Sofie var klar begynte vi og gå, hjemover. På vei hjem begynte vi og fnise, og le så sykt høyt. Jeg fikk nesten helt lættis og jeg vekker jeg vel alle i nabolaget. Når jeg skulle gå inn døra ropte Sofie “Hade ses i morgen”. Jeg gikk inn døra smilene og spurte mamma, “kan jeg få min egen hest”? Mamma: “Tja det spør hvorfor, om det er en god grunn”. “Ok”. Jeg gikk og la meg, og fikk enda en vond følelse i magen. Jeg klarte ikke og sove noe var galt! Jeg bestemte meg for og ta på ridetøyet smøre to skiver og skrive lapp til mamma hvis hun våkner får jeg kommer på lappen stod det “Drar til stallen, trur det har skjedd noe”. Jeg tok på meg jakka, lue og hanskene i en fei, så gikk jeg ut og løp hele veien til stallen. Når jeg var framme lukket jeg opp stalldøra og gikk rolig inn i stallen. Alle hestene sov, men ikke friseren. Jeg fikk bort til den, det føltes som om den sa til meg “Jeg vet alt som skal skje, du må redde meg”. Jeg bestemte meg for å stole på magefølelsen, og skulle redde han. Jeg sa til han “Jeg må gå nå kl er mye, kommer i morgen tidlig, og tenker på en plan da”. Jeg ga friseren en gulrot, og litt høy. Så gikk jeg ut, jeg snudde meg fra friseren og måtte gå. Jeg løp hjem igjen, bra jeg ikke er mørkeredd. Hele veien tenkte jeg på en plan og friseren. Da jeg kom hjem gikk jeg inn kledde av meg, og gikk opp på rommet og la meg, men det hjalp ikke jeg hadde fortsatt en vond følelse i magen. Jeg prøvde å sove og etter lang tid sovna jeg. Dagen etter smøret jeg ti skiver. Noen til friseren og noen til Nyx og noen til meg. Jeg tok på meg ridetøyet i en fei, løp inn på rommet til mamma og pappa og sa “Jeg drar i stallen nå”. Jeg løp ned trappen, og plukket meg skivene i farta. Jeg løp ut døra og venta på bussen denne gang. Bussen kom og på bussen satt Sofie. Jeg satte meg vet siden av henne og vi prata. Jeg sa alt som hadde skjedd i natt, og hva jeg hadde gjort. Vi gikk av bussen etter litt og gikk det lille stykke som ikke bussen gikk. Når vi var fremme løp jeg inn i stallen, og ga noen av skivene til Nyx og noen av skivene til friseren. Jeg løp bort og hentet pussekassen til Nyx men jeg gikk til friseren, og begynte å pusse den. Ridelæreren kom og sa til meg “Ser ut som du og friseren er hjerteparr”. Jeg lo litt og det gjorde Sofie og. Jeg sa “Syns du virkelig det”? “Ja, så klart så dere forresten på paddocken. Så gikk hun og jeg stod igjen der mens Sofie var og pusset Storlig. Etter jeg hadde pusset friseren som jeg egentlig ikke skulle, gikk jeg til Nyx og begynte å pusse han. Jeg hentet salen til Nyx, og begynte å sale på. Etter jeg hadde gjort det spurte jeg ridelæreren og jeg kunne sette ut friseren. Hun svarte “Ja, så klart”. Jeg gikk og hentet grimen til friseren og leide han ut. Det føltes som om vi var det perfekte par. Jeg gikk ut til paddocken, satt han ut og gikk in for og hente Nyx. Jeg tok meg Nyx ut og steg på og smatta litt på han. Vi gikk tilfeldigvis forbi paddocken til friseren. Jeg så på friseren i det Nyx begynte og gå fortere og fortere, jeg dro litt i tøylene og sa prrro. Jeg sa “Hade” til friseren, og smattet på Nyx. Etter litt snudde jeg og trava rolig tilbake hjem. Da jeg kom hjem var ikke friseren i paddocken! Jeg fortet med inn i stallen med Nyx, jeg salte av han og løp bort til salromet med utstyret. På vei tilbake så jeg om friseren var inne. Jeg så inni i boksen men han var ikke der. Jeg satte nyx tilbake i boksen, og ga han høy. Jeg løp ut og så meg rundt hvor kan han være? Jeg ropte “hvor er du”! Jeg kjente at en tåre begynte og renne. Jeg var redd han er bort! Jeg så ned i bakken og sparka borti en stein, og gikk inn i stallen, da jeg så ridelæreren. Jeg spurte “Hvor er friseren”? Hun sa “Den står i en annen stall litt lengre borte”. “Hvorfor det”? “Fordi det kommer en ny hest hit, og siden den skal bort i morgen står den der”. Jeg spurte “Hvor er stallen”? “Den er litt lenger inn i skogen ca 5 minutter her i fra” Jeg sa “Ok, jeg går bort til friseren”. Jeg dro på meg en jakke og lue og løp bort til stalldøra og spurtet rett ut. Jeg løp hele veien til stallen. Når jeg kom frem så jeg en lites stall som er sikker 40 år gammel! Jeg luket opp døra og så meg rund. Jeg gikk lenger og lenger inni stallen og så en boks. Jeg så over den høye boksdøra og der stod friseren helt alene! Jeg lukket opp døra og gikk inn i boksen. Jeg prøvde å klappe den på mulen mens jeg sa “Ikke hver redd jeg er snill”. Jeg så den inn i øynene og så et rart glimt i øynene. Jeg fikk en fin, men allikevel er rar følelse. Friseren la hode på skulderen min, og blåse meg inn i øre. Jeg begynte og gråte av en eller anen grunn. Tårene trillet ned på skulderen min og traff friseren i ansiktet. Jeg begynte å stryke friseren på pannen, mens jeg hørte skritt oppe i stallen. Jeg ble redd og klamret meg til friseren mens jeg skalv at redsel. Plutselig kom lyden nærmere og nærmere. Plutselig var skritta rett utenfor boksen! Jeg reiste meg opp og der stod jo Sofie! Jeg ble litt sint på henne, fordi hun skremte meg virkelig. Hun sa jo “Unnskyld for at jeg skremte deg” men hun ble helt rød i panna. Jeg synes at det føltes som om denne dagen varte evig. Jeg sa til Sofie at jeg hadde kommet på en plan! Jeg visket hun i øre “Vi kan enten ta den og rømme, eller så kan jeg spørre mamma om jeg kan kjøpe den fordi hun sa at jeg kunne få hest hvis det var en god grunn”. Sofie så “Jeg likte best nr 2”. Jeg ringte mamma og sa “Mamma har du tid til og komme ned til den gamle stallen ute i skogen”? Mamma svarte “Ja, er der om 5 min”. Jeg la på og løp opp og henta en grime. Jeg tok den på friseren og leide den ut på gangen. Jeg bant den fast i hver sin stolpe, men Sofie hentet noen børster hun fant. Vi begynte og strigle han. Til slutt kom mamma, og sa “Her er jeg hva er det”? Jeg sa til mamma “Kom bort hit, og se på friseren” Hun kom bort og jeg begynte å snakke jeg sa “Mamma, denne friseren kommer til og bli slaktet i morgen! Eller bare hvis ikke jeg kjøper den! Vi er perfekte den følger etter meg og ridelæreren sa at den aldri hadde likt noen, men den likte meg! Plizz vi må redde den!”. Mamma så rart på meg og sa “Men, kjære venn da det skal du få lov til hvis det er greit for dem andre”. Jeg ringte ridelæreren og ba hun komme bort. Hun kom bort og mamma sa at vi gjerne kunne kjøpe hesten. Dem ba meg og Sofie gå ut mens de prata. Etter noen minutter ropte de på meg og Sofie. Vi løp inn med et spent smil. De voksne så også glade ut, ja utenat de slakterne som hadde kommet mens vi var ute. Ridelæreren visket mamma noen i øre, mens hun visket mamma i øre, kom det frem et smil. Vi lurte virkelig på hva det var, og til slutt klarte vi ikke mere, vi sa “HVA ER DET DERE SMILER FOR”? De så rart på oss, trur det var fordi vi skrek. Vi sa “Sorry”. Vi ble røde i ansiktet. Mamma gikk sakte bort til oss og fortalte oss av jeg og Sofie skal dele på hesten! Vi ble kjempeglade, og hoppet opp og ropte “Jippi”! Ridelæreren sa at de også skulle få privattimer en gang i uka! Eller 2 da så begge for ridd privattime! Og vi skal ha sprang, dressur, terreng og løshopping\longere, 1 gang i mnd av hver ting! Vi gikk bort til friseren, og jeg visket den i øre “Nå er du min og Sofie sin, nå skal vi leve lykkelig”! Det så litt ut som om friseren skjønne hva vi sa fordi den ristet på hode og la hode på skuldrene våre! Alle i stallen begynte og le.
Jeg svarte "vent jeg kommer tilbake med en plan" Jeg gikk ut og steg på Nyx og ba han forsiktig skritte frem, mens jeg smattet litt. Da vi hadde kommet et stykke stanset jeg Nyx, og tenkte på friseren. Etter litt smattet jeg på han så han begynte og skritte, så smattet jeg enda mere så han begynte og trave. Plutselig hørte jeg en lyd bak meg! Det var vennen min som tok meg igjen. Jeg sa "hva gjør du her"? "Tenkte du ville ha selskap". "Takk" Jeg og vennen min ble helt stille i noen få sekunder. Jeg tenkte hvert fall på en plan, og var ikke sikker på hva Sofie (bestevennen min) tenkte. Jeg sa etter noen minutter "kanskje vi burde komme oss av gåre så ikke hestene stivner". "Ja du har rett kom igjen”. Når vi var gjennom skogen kom vi til et jorde. Vi bestemte oss for å ta første man over jorde. Jeg ropte "Klar ferdig gå"! Så føk begge hestene fremover. Det suste i magen, mens vinden blåste i manen til Nyx og Storlig (Sofie sin hest).
Plutselig stoppet jeg Nyx og brå snudde tilbake. Sofie ropte "Hva gjør du"? "Jeg må hjem og redde friseren vel"! Jeg smatta på Nyx så det gikk fortere. Nå var snart fremme til gården. Jeg så den pene friseren galopperer ute på paddocken. Da jeg kom stoppet jeg Nyx utenfor, paddocken der friseren stod. Friseren kom fort bort til meg og la hode på skulderen min, mens Nyx bare spiste gress. Jeg visket friseren i øre "Må bare orden Nyx kommer snar". Så leide jeg Nyx inn i stall satt han på stallgangen og salte av. Jeg hentet to børster en til manen og en til kroppen og striglet han kjapt. Jeg satte Nyx inn i boksen og møkket fort. Jeg ga Nyx høy og vann, så løp jeg ut til paddocken. Der stod friseren, jeg viste ikke navnet på friseren så ropte bare “friser”. Friseren kom bort til meg, og det så ut som om den så meg i øynene ja, jeg fikk i ihvertfall en rar magefølelse og en litt skummel og vond en også. Jeg gikk inn i paddocken og hadde tenkt til å stryke friseren på mulen, da Sofie ropte “Der er du har lett etter deg”. Jeg svarte “Ja, her er jeg” Sofie gikk av Storlig og gikk inn i stallen og salte av og striglet, Storlig grundig, hun møkker, ga høy, ga vann og en gulrot. Jeg stod ute og klappet friseren, av en eller annen grunn begynte jeg og flette den lange sorte bølgete manen, og luktet på Håre. Jeg sa rolig for meg selv “Hvorfor skal du dø? Du er jo så snill” Nå kom ridelæreren bort uten at jeg visste det, ridelæreren så forskrekka på meg, ingen hadde klart å klappe den hesten! Jeg gikk ut av paddocken og inn i stallen, der Sofie og ridelæreren prata sammen. Jeg trur jeg hørte at de sa “Ja, kanskje hun kan få den i bursdagsgave, hun er jo så glad i den” Jeg skjønte ikke helt det dere, og bare gikk forbi og inn på salrommet og hentet salen til Nyx og fant frem pusseutstyr siden jeg skulle pusse utstyret. Da kl ble 20.00 ringte mamma og så nå må du komme hjem. Jeg tenkte inni meg nok en dag utført. Jeg sa til Sofie at jeg drar nå og hun sa “vent litt, så går jeg sammen med deg hjem”. “Ok, men hver kjapp” Sa jeg.
Når Sofie var klar begynte vi og gå, hjemover. På vei hjem begynte vi og fnise, og le så sykt høyt. Jeg fikk nesten helt lættis og jeg vekker jeg vel alle i nabolaget. Når jeg skulle gå inn døra ropte Sofie “Hade ses i morgen”. Jeg gikk inn døra smilene og spurte mamma, “kan jeg få min egen hest”? Mamma: “Tja det spør hvorfor, om det er en god grunn”. “Ok”. Jeg gikk og la meg, og fikk enda en vond følelse i magen. Jeg klarte ikke og sove noe var galt! Jeg bestemte meg for og ta på ridetøyet smøre to skiver og skrive lapp til mamma hvis hun våkner får jeg kommer på lappen stod det “Drar til stallen, trur det har skjedd noe”. Jeg tok på meg jakka, lue og hanskene i en fei, så gikk jeg ut og løp hele veien til stallen. Når jeg var framme lukket jeg opp stalldøra og gikk rolig inn i stallen. Alle hestene sov, men ikke friseren. Jeg fikk bort til den, det føltes som om den sa til meg “Jeg vet alt som skal skje, du må redde meg”. Jeg bestemte meg for å stole på magefølelsen, og skulle redde han. Jeg sa til han “Jeg må gå nå kl er mye, kommer i morgen tidlig, og tenker på en plan da”. Jeg ga friseren en gulrot, og litt høy. Så gikk jeg ut, jeg snudde meg fra friseren og måtte gå. Jeg løp hjem igjen, bra jeg ikke er mørkeredd. Hele veien tenkte jeg på en plan og friseren. Da jeg kom hjem gikk jeg inn kledde av meg, og gikk opp på rommet og la meg, men det hjalp ikke jeg hadde fortsatt en vond følelse i magen. Jeg prøvde å sove og etter lang tid sovna jeg. Dagen etter smøret jeg ti skiver. Noen til friseren og noen til Nyx og noen til meg. Jeg tok på meg ridetøyet i en fei, løp inn på rommet til mamma og pappa og sa “Jeg drar i stallen nå”. Jeg løp ned trappen, og plukket meg skivene i farta. Jeg løp ut døra og venta på bussen denne gang. Bussen kom og på bussen satt Sofie. Jeg satte meg vet siden av henne og vi prata. Jeg sa alt som hadde skjedd i natt, og hva jeg hadde gjort. Vi gikk av bussen etter litt og gikk det lille stykke som ikke bussen gikk. Når vi var fremme løp jeg inn i stallen, og ga noen av skivene til Nyx og noen av skivene til friseren. Jeg løp bort og hentet pussekassen til Nyx men jeg gikk til friseren, og begynte å pusse den. Ridelæreren kom og sa til meg “Ser ut som du og friseren er hjerteparr”. Jeg lo litt og det gjorde Sofie og. Jeg sa “Syns du virkelig det”? “Ja, så klart så dere forresten på paddocken. Så gikk hun og jeg stod igjen der mens Sofie var og pusset Storlig. Etter jeg hadde pusset friseren som jeg egentlig ikke skulle, gikk jeg til Nyx og begynte å pusse han. Jeg hentet salen til Nyx, og begynte å sale på. Etter jeg hadde gjort det spurte jeg ridelæreren og jeg kunne sette ut friseren. Hun svarte “Ja, så klart”. Jeg gikk og hentet grimen til friseren og leide han ut. Det føltes som om vi var det perfekte par. Jeg gikk ut til paddocken, satt han ut og gikk in for og hente Nyx. Jeg tok meg Nyx ut og steg på og smatta litt på han. Vi gikk tilfeldigvis forbi paddocken til friseren. Jeg så på friseren i det Nyx begynte og gå fortere og fortere, jeg dro litt i tøylene og sa prrro. Jeg sa “Hade” til friseren, og smattet på Nyx. Etter litt snudde jeg og trava rolig tilbake hjem. Da jeg kom hjem var ikke friseren i paddocken! Jeg fortet med inn i stallen med Nyx, jeg salte av han og løp bort til salromet med utstyret. På vei tilbake så jeg om friseren var inne. Jeg så inni i boksen men han var ikke der. Jeg satte nyx tilbake i boksen, og ga han høy. Jeg løp ut og så meg rundt hvor kan han være? Jeg ropte “hvor er du”! Jeg kjente at en tåre begynte og renne. Jeg var redd han er bort! Jeg så ned i bakken og sparka borti en stein, og gikk inn i stallen, da jeg så ridelæreren. Jeg spurte “Hvor er friseren”? Hun sa “Den står i en annen stall litt lengre borte”. “Hvorfor det”? “Fordi det kommer en ny hest hit, og siden den skal bort i morgen står den der”. Jeg spurte “Hvor er stallen”? “Den er litt lenger inn i skogen ca 5 minutter her i fra” Jeg sa “Ok, jeg går bort til friseren”. Jeg dro på meg en jakke og lue og løp bort til stalldøra og spurtet rett ut. Jeg løp hele veien til stallen. Når jeg kom frem så jeg en lites stall som er sikker 40 år gammel! Jeg luket opp døra og så meg rund. Jeg gikk lenger og lenger inni stallen og så en boks. Jeg så over den høye boksdøra og der stod friseren helt alene! Jeg lukket opp døra og gikk inn i boksen. Jeg prøvde å klappe den på mulen mens jeg sa “Ikke hver redd jeg er snill”. Jeg så den inn i øynene og så et rart glimt i øynene. Jeg fikk en fin, men allikevel er rar følelse. Friseren la hode på skulderen min, og blåse meg inn i øre. Jeg begynte og gråte av en eller anen grunn. Tårene trillet ned på skulderen min og traff friseren i ansiktet. Jeg begynte å stryke friseren på pannen, mens jeg hørte skritt oppe i stallen. Jeg ble redd og klamret meg til friseren mens jeg skalv at redsel. Plutselig kom lyden nærmere og nærmere. Plutselig var skritta rett utenfor boksen! Jeg reiste meg opp og der stod jo Sofie! Jeg ble litt sint på henne, fordi hun skremte meg virkelig. Hun sa jo “Unnskyld for at jeg skremte deg” men hun ble helt rød i panna. Jeg synes at det føltes som om denne dagen varte evig. Jeg sa til Sofie at jeg hadde kommet på en plan! Jeg visket hun i øre “Vi kan enten ta den og rømme, eller så kan jeg spørre mamma om jeg kan kjøpe den fordi hun sa at jeg kunne få hest hvis det var en god grunn”. Sofie så “Jeg likte best nr 2”. Jeg ringte mamma og sa “Mamma har du tid til og komme ned til den gamle stallen ute i skogen”? Mamma svarte “Ja, er der om 5 min”. Jeg la på og løp opp og henta en grime. Jeg tok den på friseren og leide den ut på gangen. Jeg bant den fast i hver sin stolpe, men Sofie hentet noen børster hun fant. Vi begynte og strigle han. Til slutt kom mamma, og sa “Her er jeg hva er det”? Jeg sa til mamma “Kom bort hit, og se på friseren” Hun kom bort og jeg begynte å snakke jeg sa “Mamma, denne friseren kommer til og bli slaktet i morgen! Eller bare hvis ikke jeg kjøper den! Vi er perfekte den følger etter meg og ridelæreren sa at den aldri hadde likt noen, men den likte meg! Plizz vi må redde den!”. Mamma så rart på meg og sa “Men, kjære venn da det skal du få lov til hvis det er greit for dem andre”. Jeg ringte ridelæreren og ba hun komme bort. Hun kom bort og mamma sa at vi gjerne kunne kjøpe hesten. Dem ba meg og Sofie gå ut mens de prata. Etter noen minutter ropte de på meg og Sofie. Vi løp inn med et spent smil. De voksne så også glade ut, ja utenat de slakterne som hadde kommet mens vi var ute. Ridelæreren visket mamma noen i øre, mens hun visket mamma i øre, kom det frem et smil. Vi lurte virkelig på hva det var, og til slutt klarte vi ikke mere, vi sa “HVA ER DET DERE SMILER FOR”? De så rart på oss, trur det var fordi vi skrek. Vi sa “Sorry”. Vi ble røde i ansiktet. Mamma gikk sakte bort til oss og fortalte oss av jeg og Sofie skal dele på hesten! Vi ble kjempeglade, og hoppet opp og ropte “Jippi”! Ridelæreren sa at de også skulle få privattimer en gang i uka! Eller 2 da så begge for ridd privattime! Og vi skal ha sprang, dressur, terreng og løshopping\longere, 1 gang i mnd av hver ting! Vi gikk bort til friseren, og jeg visket den i øre “Nå er du min og Sofie sin, nå skal vi leve lykkelig”! Det så litt ut som om friseren skjønne hva vi sa fordi den ristet på hode og la hode på skuldrene våre! Alle i stallen begynte og le.
